Forventer lave priser

kilde:Montel

– Det er en spesiell situasjon i Norge nå med over 95 prosent fylling i magasinene. Vi har ikke vært der på aldri så lenge, i tillegg til at vi har bygget opp en kraftbalanse med mye vindkraft. Det kan være at man må leve med lave priser en stund videre fremover før vi få kontroll, sier Gunnestad til Montel.

Han tror systemprisen vil havne på et sted mellom 15 og 30 EUR/MWh til vinteren, mens markedet priser første kvartal til 20,35 EUR/MW.

– Sannsynligvis havner vi helt ned mot 15 EUR/MWh, eller helt opp imot eller over 30 EUR/MWh. Det er lite sannsynlig at vi havner midt på. Enten har du kontroll, eller så har du det ikke, sier Gunnestad, som har opplevd mange opp- og nedturer gjennom sine 17 år som sjef for SKS Handel.

Han tror kraftprisene i Norden skal opp en god del fra der markedet er nå i årene fremover på grunn av fundamentale forhold, men legger til at faren for prisfall hele tiden er tilstede i våtår.

Kontrakten for neste år ble sist omsatt for 18,05 EUR/MWh på Nasdaq Commodities, mens 2022-kontrakten ble handlet for 22,45 EUR/MWh.

Flere langtidsanalyser spår lavere priser i Nord-Norge enn resten av landet utover 2020-tallet, ettersom overføringskapasiteten mot sør er begrenset og kan gi innelåst kraft i perioder med høy vind- og vannkraftproduksjon. I NVEs siste langtidsanalysen, som ble lagt frem i forrige uke, ser direktoratet for seg en gjennomsnittspris på 34 øre/kWh i Nord-Norge og 42 øre/kWh i Sør-Norge i 2030. 

– NO4 er enda mer følsomt enn resten av landet på nedsiden. Vi har lite å spille på med utveksling lenger sør, da alle forbindelser ut av landet er i Sør-Norge. Vi må få kraften og overskuddet gjennom Sverige eller gjennom Norge, og det er ikke så store kapasiteter, sier Gunnestad.

Så langt i år har snittprisen i Nord-Norge vært 8,76 EUR/MWh, mens den på Østlandet (NO1) har vært 8,06 EUR/MWh. 

Venter forbruksvekst
– Hvis forbruket går opp kan vi unngå den priskollapsen vi så i sommer. Vi må ha bedre balanse i nord mellom forbruk og produksjon, også fordi det bygges fryktelig mye vind, spesielt i Nord-Sverige og det påvirker hvor mye vi får kjørt gjennom Sverige og sørover, sier Gunnestad.

En rapport fra Kunnskapsparken Bodø pekte tidligere i år på at en rekke nye industrietableringer og elektrifiseringstiltak kan føre til at Helgeland blir et underskuddsområde for kraft i løpet av de neste fem årene, dersom alle planlagte prosjekter realiseres. 

Et av prosjektene er Freyrs planer om en batterifabrikk i Mo i Rana med et kraftforbruk på 3,4 TWh.

Elektrifiseringstiltak på 3 TWh, der en elektrifisering av Melkøya landanlegg står for 2,6 TWh, vil kunne øke kraftprisen i NO4 med rundt 10 øre/kWh i 2030 til 38 øre/kWh dersom det realiseres, sammenlignet med om elektrifiseringen ikke ble gjennomført, ifølge en rapport fra NVE om elektrifisering som ble lagt frem i forrige uke.

– Samfunnet er jo tjent med å legge forbruk i nord. Det er ikke gunstig at vi har en prisforskjell på 10 øre/kWh, som vi har hatt en periode mellom nord og sør. Det betyr jo at vi sløser med ressursene våre. Forbrukerne får det billigere i nord, mens vi har mer kraft som vi skulle ha produsert, som går til spille, sier Gunnestad.

Tror du det er sannsynlig at NO4 blir et underskuddsområde?

– Jeg tror det er langt frem. Vi venter spent på å se om ting realiserer seg. Analyser har pekt på det, og det er spennende for en kraftprodusent. Det blir en annen verden, sier han.

Gunnestad peker imidlertid på at det er potensial til å bygge ut ny kraftproduksjon dersom forbruket og dermed prisene går opp.

– SKS Produksjon har flere vannkraftprosjekter vi har fått konsesjon for og prosjekter som kan søkes konsesjon for, men de blir nok lagt i skuffen inntil videre før vi ser det er behov. Ressurser er det nok av, både vind og vann i nord, så det er helt uproblematisk at det blir behov for mer kraft, sier han.

Gunnestad mener også det er behov for å forsterke nettet både sørover og mot Sverige.

– Etter vårt syn bør det det, men det er klart det er dyrt å bygge linjer så det blir en avveining som Statnett gjør, sier Gunnestad.