SKS og NTE slår sammen virksomheten i Salten
Salten Kraftsamband AS (SKS) og NTE styrker satsingen på fornybar energi. NTE slår sin virksomhet i Salten sammen med SKS og legger med det til rette for at SKS blir den ledende aktøren for grønn omstilling i Nord-Norge. Slik styrker også NTE sin rolle i Nord-Norge.
SKS overtar NTE sin eierandel på 50% i SISO Energi AS, samtidig som NTE går inn som medeier i SKS. Samarbeidet skal gi SKS handlingsrom for videre vekst og utvikling, samt bidra til at SKS fortsatt skal være en attraktiv kompetansearbeidsplass i Saltenregionen. Økt produksjon av fornybar energi skal bidra til å sikre fremtidig grønn industrivekst, positive ringvirkninger og lokale arbeidsplasser. Fauske skal fortsatt være vertsby for SKS sitt hovedkontor.
Ny kapital
Samarbeidet etableres gjennom at NTE legger sin eierandel i SISO Energi inn i SKS i bytte mot aksjer i SKS. I tillegg deltar eierselskapene Jämtkraft AB og Nordlandskraft AS, sammen med NTE, i en emisjon tilhørende transaksjonen. NTE kommer inn på eiersiden i SKS med 22 %, og i underkant av 1 milliard kroner tilføres selskapet.
Forutsetning for industrivekst
- Dette gir et godt utgangspunkt for å ta en aktiv rolle i arbeidet med å etablere ny produksjonskapasitet og øke tilgangen til fornybar energi i Salten og Nord-Norge. Økt tilgang til bærekraftige energiløsninger er en forutsetning for overgangen til fornybarsamfunnet og industrivekst, sier konsernsjef i SKS, Liina Veerme.
- Gjennom at vi slår sammen vår virksomhet i regionen vil vi aktivt bidra til å realisere videre vekst og utvikling for SKS. Slik kan vi være med på å forsterke den grønne omstillingen i regionen, sier konsernssjef i NTE, Christian Stav.
Offensiv og robust
Samarbeidet med NTE skal bidra til at SKS styrkes både strategisk, industrielt og finansielt. - Verdiskapningen i selskapet skal videreutvikles til fordel for våre eiere, vertskommuner og for samfunnet rundt oss. Vår ambisjon er å være en offensiv og robust samarbeidspartner i arbeidet med elektrifisering av morgendagens fornybarsamfunn, poengterer Veerme.
NTE har allerede virksomhet i Nordland og vil være en aktiv medeier og samarbeidspartner for SKS.
Avtalen er godkjent av styrene til SKS og NTE og forutsetter videre godkjenning hos dagens eiere i SKS.
Kontaktperson SKS | Liina Veerme, konsernsjef | mobil 476 68 248
Kontaktperson NTE | Christian Stav, konsernsjef | mobil 905 18 202
Fakta SKS:
- Virksomhet: Vannkraftproduksjon, krafthandel og avregningstjenester
- Årsproduksjon: 2,2 TWh
- Antall kraftverk: 24
- Eiere: Bodø kommune (40%), Jämtkraft AB (23,66%), Nordlandskraft AS (Nordland Fylkeskommune) (14%), Fauske kommune (13,3), Bodø Energi AS (6,3%,) Bodø kommunale pensjonskasse (2,7%).
Fakta NTE:
- Virksomhet: Vannkraftproduksjon, nettvirksomhet, energitjenester, bredbånd og elektroinstallasjon
- Årsproduksjon: 4,1 TWh
- Antall kraftverk: 23
- Eiere: 19 kommuner nord i Trøndelag
Fakta SISO Energi
- Årsproduksjon SISO: 1,1 TWh
- Antall kraftverk: 2
- Eiere i dag: NTE (50%), Østfold Energi (50%)
Siso kraftverk:
Siso kraftverk ligger ved Straumvannet i Sørfold kommune. Kraftverket består av to aggregater der det første ble satt i drift i 1968 og det andre i 1972.
Aggregatene er utstyrt med Peltonturbiner og har en total ytelse på 180 MW ved en midlere fallhøyde på 645 meter. Kraften som blir produsert går fra stasjonen i kabler opp til Salten trafo og videre ut på sentralnettet.
Vannmagasinene består av Sisovannet og Løytavannet med overføringstunnel mellom disse. For å utnytte magasinet er det bygget to dammer på Siso og en dam på Løyta. Når magasinet samlet er fullt inneholder det 606 mill m 3 vann som tilsvarer 940 GWh elektrisk kraft. Midlere årsproduksjon er 970 GWh.
Det er også sprengt tunnel i Norddalen som samler opp fire elver fra Blåmannsisen og tunnel på nordsiden av Løytadalen som fanger opp fem bekker nedstrøms dammen. På sydsiden i Løytadalen er det samlet opp vann i en liten tunnel som leder vann inn i tappetunnelen.
FAKTA Lakshola kraftverk
Lakshola kraftverk i Sørfold kommune består av ett aggregat som ble satt i drift i 1999. Aggregatet er utstyrt med Francis-turbin og har en total ytelse på 31 MW ved en midlere fallhøyde på 315 meter.
Vannmagasinene består av Faulvatn, Steinfjellvatn og Moskustjern. Faulvatn er hovedmagasinet, mens vannet føres i en 373 meter lang tunnel fra Moskustjern til Steinfjellvatn. Fra Steinfjellvatn til Faulvatn fraktes vannet videre i en 2 122 meter lang tunnel.
For å utnytte magasinet er det bygget en dam ved Faulavatnet. Når magasinet samlet er fullt inneholder det 26 mill m3 vann som tilsvarer 19 GWh elektrisk kraft. Midlere årsproduksjon er 116 GWh. Det totale nedslagsfeltet for Lakshola kraftverk er 77,1 km2.
Faulvatn er Laksholas hovedmagasin. Høyeste regulerte vannstand er 317,5 moh., mens laveste regulerte vannstand er 314,0 moh.