Påstander om norsk vindkraft

"Vindkraft gir ingen fordeler til lokalsamfunnet"

Svar: Flere tror at vindkraft ikke gir inntekter av betydning til fellesskapet. Dette er feil. Det er i dag både grunnrenteskatt og en produksjonsavgift på vindkraft. Inntektene fra disse vil tilfalle fellesskapet gjennom hele kraftverket sin levetid.

Eksempel; Et middels stort kraftverk med 20 turbiner, eller 100MW installert effekt, vil bidra med omtrent 12 – 14 MNOK kroner i skatteinntekter til vertskommunen hvert år. Gitt en levetid for kraftverket på 25 – 30 år, vil dette gi totale skatteinntekter fra kraftverket i størrelsesordenen 300 – 420 MNOK. 

Vindkraftutbyggingen i norske kommuner har gitt kommunene mulighet til på investere i infrastruktur, idrettshaller og kulturbygg. I tillegg bidrar vindkraftverkene til lokal verdiskapning, både i anleggs- og driftsfasen. 
 

«Norge har nok kraft, om vi ikke hadde solgt strøm til utlandet»

Svar: Mellomlandsforbindelsene, ofte referert til som utenlandskablene, er Norges forsikring mot de dagene av året der vi ikke produserer nok strøm selv, fordi det ikke blåser nok eller ikke er nok tilsig til vannkraftverkene våre. En slik forsikring er både nødvendig og nyttig da det er store variasjoner i nedbørsmengdene fra år til år. Mellomlandsforbindelsene sikrer at vi kan importere nødvendig kraft i de periodene vi ikke har nok produksjon selv til å dekke eget forbruk. 

Det er riktig at norske kraftselskapet også bruker mellomlandsforbindelsene til å selge strøm til utlandet, men dette skjer innen strenge regler for eksport når Norge står i fare for å gå tom for strøm. Inntektene kraftselskapene som kommer av eventuelle salg til utlandet kommer i stor grad tilbake til fellesskapet i form av svært gode skatteinntekter. I tillegg er de fleste kraftselskap i Norge offentlig eid, slik at utbyttet faller tilbake på samfunnet. 

I debatten om mellomlandsforbindelsene blir det også ofte fremstilt at prispåvirkningen fra våre naboland og resten av kontinentet er et nytt fenomen som oppsto etter etableringen av de nyeste forbindelsene til Tyskland og Storbritannia i 2021. Dette er ikke riktig. Norske strømpriser har lang tid vært påvirket av prisene på både strøm, men også kull og gass på resten av kontinentet.

Både Strømprisutvalget og Energikommisjonen viser i rapportene sine hvordan norske strømpriser har variert i takt med strømprisene på resten av kontinentet siden tidlig 2000-tall.
 

«Vindkraft ødelegger landskapet og er stygt å se på»

Svar: Vindkraftverk kan påvirke landskapet visuelt, men en må også sette dette i perspektiv. For det første er hva som er fint eller ikke subjektivt. Det noen ser på som stygt, kan andre se på som et symbol for bærekraft. 

I prosjekteringen av nye vindkraftverk er plasseringen en viktig del av prosessen, der man tilstreber en plassering som gir minst mulig visuell og miljømessig påvirkning. Moderne teknologi og planleggingsprosesser tar hensyn til både lokal økonomi og landskapsestetikk for å minimere negative effekter.

«Vindturbiner er ikke klimavennlige og krever mer energi enn de produserer»

Svar: Det påstås av og til at vindturbiner ikke er klimavennlige, og at den energien som går med til produksjon av de er større enn den energien som produseres gjennom levetiden. Dette er medfører ikke riktighet. Nye vindturbiner produserer 60 – 80 ganger den energien som påløper ved å produsere, installere og demontere kraftverket.

I løpet av 3 – 5 måneder vil vindkraftverket ha tilbakebetalt all energien som har gått med til bygging av kraftverket i form av ny fornybar strøm.
 

«Vindkraftverk forårsaker helseskadelig og sjenerende støy»

Svar: Et argument som ofte går igjen, er at vindkraftverkene skaper mye støy som er både helseskadelig og sjenerende for omgivelsene. Det påstås at støyen fra vindkraftverkene kan gi søvnproblemer, økt risiko for hjerte- og karsykdommer, redusert mental helse og dårligere livskvalitet.

Gjennom forskning og teknologisk utvikling har turbinprodusentene funnet nye måter å redusere støybildet på, og det legges stor vekt på lokalisering av vindturbinene i forhold til eksisterende bebyggelse under konsesjonsutredningen.

FHI mener i sin oppsummerte kunnskapsoppsummering at nåværende forskning gir lite støtte for at vindkraftverkene i seg selv bidrar til økte fysiske og mentale helseproblemer. Det finnes imidlertid én norsk studie fra Lista vindkraftverk hvor det er funnet en større andel som er støyplaget der sammenlignet med resultater fra andre studier. FHI beskriver at dette kan bety at lokale og kontekstuelle forhold kan ha noe å si for hvilke plager folk opplever. 
 

"Vindkraft er en stor trussel mot norsk natur"

Svar: Det ingen tvil om at vindkraft har blitt bygget og vil bli bygget i urørt natur. Dette i likhet med nesten all menneskelig aktivitet og andre utbygginger. Ifølge Miljødirektoratet vil planområder for vindkraft om noen år være oppe i 4-500 km2. Bare en liten del av planområdene (3-5 prosent) er direkte berørt av fysiske inngrep, i motsetning til byområder eller industriutbygging. En utbygging på størrelse med det som nå er bygd og er under bygging krever et areal i overkant av en promille av Norges landareal. 
 

«Vindkraft er ustabilt og upålitelig»

Svar: Motstandere av vindkraft fremstiller gjerne vindkraft som en ustabil og upålitelig kraftkilde som truer forsyningssikkerheten. Et vindkraftverk er en uregulerbar kraftkilde, der produksjonen varierer avhengig av vindforholdene, men det er aldri den eneste tilgjengelige kraften.

Ikke-regulerbare kraftkilder, som sol og vind, inngår i et kraftsystem som også består av regulerbare kraftkilder, noe som i Norge først og fremst vil være regulerbar vannkraft. Vindkraften er i dag en sentral del av vårt energisystem og utgjør i dag omtrent 10% av strømproduksjon og kraftforbruket i landet. 

Det pekes også gjerne på at vindkraft vil utløse et økt behov for mer balansekraft, i praksis da regulerbar vannkraft her i Norge. Det er riktig at det vil bli noe økt behov for balansekraft fremover, men behovet for balansekraft kan likevel noen ganger fremstå som noe overdramatisert.

Ved god vindkraftproduksjon vil man kunne spare på vannet i magasinene, slik at man i perioder med lite vind da kan benytte vannet som ble spart i magasinene. I Norge er strømforbruket høyest sent på høsten og om vinteren, hvilket også er periodene med minst tilsig av vann til magasinene ettersom nedbøren gjerne kommer i form av snø. Samtidig er det også i disse periodene det gjerne blåser mest, slik at vindkraften gir et særlig viktig bidrag til forsyningen på disse tidene av året. 
 

"Vindkraft er ineffektivt"

Svar: Vindkraft hevdes ofte å være ineffektivt fordi det produserer bare når det blåser, og ikke når behovet er størst. Dette er en påstand som må nyanseres. Et vindkraftverk i Norge produserer både ofte og mye. Ifølge NVE har norske vindkraftverk en gjennomsnittlig kapasitetsfaktor på rundt 35%, og er i drift i mer enn 80% av tiden. Dette er regulere bare kraftkilder som vannkraft og varmekraftverk, der driftstiden er styrt av tilgangen på henholdsvis vann og brensel.

Vindkraft er imidlertid en effektiv fornybar energikilde som samspiller godt med vannkraften i Norge, der værforholdene gjerne er slik at vindkraftproduksjonen også er høyest når forbruket er høyest.  
 

«Vindkraft er ikke lønnsomt uten subsidier»

Svar: I Norge blir ikke vindkraft lenger subsidiert, men i andre land som f.eks. Storbritannia har dette vært mye brukt. Bruk av subsidier varierer gjerne fra land til lang, men handler i første rekk om å enten stimulere til teknologisk utvikling for å stimulere til utfasing av eksisterende fossil kraftproduksjon, og ikke fordi vindkraft ikke er lønnsomt i seg selv.

Vi har også tidligere i Norge subsidiert vindkraft, men etter av kostnadene for vindkraftteknologi har falt betydelig de senere årene, er ikke dette lenger nødvendig. For ny kraftproduksjon er landbasert vind blant det som er billigst å bygge ut.

«Vindkraft ødelegger for turismen»

Svar: Det er mange reisende som tiltrekkes av Norges natur, som fosser, fjell, nordlys, midtnattssol og urørt natur. Dette er verdier som kan forringes ved inngrep i naturen, enten det er veiutbygging, industrietableringer og også utbygging av vindkraftverk. Ifølge NVE er det gjennomført flere studier både i Norge og internasjonalt som ser på vindkraftens virkninger på reiselivsnæringen. Ingen av de gjennomgåtte studiene viser at vindkraftverkene har hatt en negativ påvirkning på det lokale reiselivet. I mange tilfeller har det vist seg at vindkraftverket er et turistmål i seg selv.

«Vindkraft gjør naturområder utilgjengelig»

Svar: Sammenlignet med andre kraftverk opptar selve vindkraftverket i seg selv et relativt lite areal. Folk kan som regel ferdes fritt mellom vindmøllene når anleggsperioden er over og kraftverket er satt i drift. Veinettet i vindparkene bidrar til å gjøre områdene mer tilgjengelig - både for syklister, småbarnsfamilier, bevegelseshemmede og andre. Det er flere eksempler hvor vindkraftutbyggingen også har tilrettelagt for stier og utsiktsplasser, som igjen har ført til at fjellområdet er blitt vesentlig mer brukt til friluftsliv. 
 

«Omkringliggende boligstrøk vil bli påvirket av skyggekast»

Svar: Skyggekast fra vindturbiner oppstår når en eller flere vindturbiner står mellom solen og en mottaker. Omfanget av skyggekast vil variere med størrelsen på turbinbladene, avstand, driftsmønster, skydekke, samt solens posisjon, herunder tidspunkt og årstid. Beregninger av skyggekast inngår som en viktig del i planleggingen av et vindkraftverk, og man har gode metoder for å kalkulere skyggekast, samt grenseverdier som skal følges.